Hjerne og tarmhelse

Å ha en «magefølelse» er ikke bare et uttrykk. Tarmen vår kalles den andre hjernen av en god grunn. Hjernen og tarmen er nært forbundet med et omfattende nettverk av nevroner og en «nervevei» bestående av kjemikalier og hormoner. Dette gir konstante tilbakemeldinger og kommunikasjon om hvor sultne vi er eller hvor stressede vi føler oss.

For å forstå hjerne-tarm-helseforbindelsen, kan du legge merke til hvordan kroppen reagerer på for eksempel angst. Det er ikke uvanlig at noen opplever fordøyelsesforstyrrelser, noe som fører til en tur på toalettet.

Å ha en sunn tarm innebærer at den daglige avføringen skjer uten hinder eller smerte. Ingen oppblåsthet, luft i magen, forstoppelse eller diaré. En «lykkelig» tarm betyr også å ha en god balanse mellom bakterier, eller mikrober, i mage-tarmkanalen. Tarmmikrobiomet hjelper til med å absorbere næringsstoffer (og derfor energi) og bekjempe skadelige virus.

De vanligste årsakene til tarmhelseproblemer

Konstant luft i magen etter måltider, overdreven raping, halsbrann og tretthet etter måltider er alle tegn på fordøyelsesproblemer. Men hva forårsaker disse problemene? Mageproblemer kan være forårsaket av overvekst av bakterier (ufordøyd mat når den når tykktarmen), delvis fordøyelse (gjæret og forråtnet), lav galle og enzymer, næringsmangel og dårlig tygging.

Hvordan kjemisk landbruk, sprøytemidler, miljøgifter og ødelagt mat fratar mennesker god helse.

Betydningen av god tarmhelse for det generelle velværet 

Mage-tarmfunksjon er ikke bare et system som fungerer isolert. Det påvirker helsen i hele kroppen. Det er en rekke forhold som spiller inn når det gjelder tilstanden til god helse – hvorav mange kan være overraskende, inkludert humøret vårt. Mikrobiell funksjon er drivkraften til god helse, og ernæringen spiller en nøkkelrolle.

Slik kan du forbedre tarmimmuniteten og mikrobiomet

Det er flere sentrale ting vi kan gjøre når det gjelder å maksimere god helse via tarmsystemet. Skjær ned på forbruket av behandlet mat og hold deg mest mulig til rene råvarer. Oppretthold en god væskebalanse, tren regelmessig, delta i stressreduserende aktiviteter og skap positive søvnvaner. Innta probiotika, fermentert mat og prebiotisk fiber. Og selvfølgelig, unngå røyking og eksponering mot giftige produkter som forårsaker kaos i magen.

Spis som om du bor ved Middelhavet

Matvarer som blir oppfattet eller merket som «sunne», er ikke alltid bra for tarmen. Meieriprodukter, soyabaserte produkter og kjøtt er gode eksempler på dette. For kroniske problemer er det fornuftig å føre en matdagbok og følge med på hvordan fordøyelsessystemet oppfører seg.

Følg et rent, sunt kosthold med mye fiber1, som f.eks. middelhavsdietten og støtt dette med tarmbalansering av kosttilskudd som ZinoBiotic+. Det er en skreddersydd blanding av åtte naturlige kostfibre2. fordøyelsesbestandig stivelse3 fra fullkorn, inulin fra cikoriarot, betaglukan4 fra havre og frukto-oligosakkarid (FOS) også fra cikoriarot og psylliumskall.  ZinoBiotic+ fremmer sunne tarmfunksjoner, reduserer oppblåsthet og hjelper deg med å opprettholde normale kolesterolnivåer.*

* These statements have not been evaluated by the Food and Drug Administration. This product is not intended to diagnose, treat, cure, or prevent any disease.

Helsemessige fordeler av betaglukaner

Løselige fibre, som betaglukaner, brytes lett ned når de passerer gjennom magetarmkanalen og løses opp i et gel-lignende stoff i tarmen. Dette bremser i hovedsak passeringen av mat og støtter langsommere fordøyelse, noe som resulterer i bedre absorpsjon som bidrar med å gi stabile, balanserte blodsukkernivåer. Denne prosessen er forskjellig fra uoppløselig fiber, som forblir hel når den beveger seg.

Betaglukan-kosttilskudd og mer fiber i dietten

Betaglukan er en «fancy» betegnelse for en type løselig fiber. Det består av sukkermolekyler (polysakkarider) som er naturlig plassert i celleveggene til bakterier, sopp, gjær, alger, lav og planter. Havre inneholder mye betaglukanholdig fiber, og du finner også store mengder av det i hvete, fullkorn, tang, alger og shiitakesopp. En rekke helsemessige fordeler følger med betaglukaner: Immunforsvar forbedres så vel som tarmhelsen. Derfor er det fordelaktig å ta et betaglukan-kosttilskudd. Kroppen produserer heller ikke betaglukaner.

Sopp er en fantastisk kilde til betaglukan. Se opp for disse variantene: Shiitake, maitake, reishi, kalkunhale, østers, splitgill og enoki. Men du trenger ikke fylle hver tallerken med disse næringsrike soppene for å nyte de utrolige helsemessige fordelene med betaglukaner.

Når det gjelder fibre bruker vi i samfunnet som helhet ikke nok av dem. Ifølge forskning bør vi sikte mot et totalt inntak på 30 gram per dag, og faktisk viser tallene at vi bare får i oss halvparten av dette. For fordøyelseshelsen og generell velvære er det viktig at vi forstår fiberinntaket vårt og finner måter for å inkludere betaglukaner i kostholdet vårt.

ZinoBiotic+ er en helt naturlig kostfiber1blanding og et eksempel på dette. Den inneholder betaglukaner avledet fra havre, inulin og FOS fra cikoriarot, psylliumskall, guargummifiber fra indiske guarbønner og motstandsdyktig stivelse fra mais, grønn banan og poteter. Laget for å støtte opp under god helse, balansere kolesterolet2 og mikrobiome, hjelpe tarmfunksjoner3 og redusere økt blodsukker etter måltidet4.

Åtte fibre (i motsetning til de fleste produktene på markedet) beveger seg gjennom kroppen og gjæres i tykktarmen og «mater» de gode bakteriene, slik at de tar over for de mindre ønskelige. Denne fiberblandingen bidrar også til å mette og redusere oppblåsthet. Mens ZinoBiotic+ er et fiberblandingstilskudd, så har det positiv virkning på hele kroppen, fra topp til tå.

Vitenskap og kosthold

Hvorfor opplever vi da en stadig økning i antall helseutfordringer?

Vitenskapen og teknologien har aldri utviklet seg så raskt som nå. Vi vet mer om ernæring og velvære enn noensinne.

Hvorfor opplever vi da en stadig økning i antall helseutfordringer?

Dr. Paul Clayton 

Dr. Clayton er en pioner innen forskning på de farmakologiske effekter av til matvarer og botaniske ingredienser – og hvordan de påvirker helsen og den fysiske ytelsen. Han tok doktorgrad i nevrofarmakologi ved universitetet i Edinburgh. Han er tidligere styreformann for Forum on Food & Health – Royal Society of Medicine, og er Fellow ved Institute of Food, Brain & Behavior ved universitetet i Oxford.

I denne video tar Dr. Clayton opp dette med dagens kosthold fra det faglig perspektiv. Litt om hvordan ting har endret seg fra 1950 tallet til idag. Kroniske sykdommer har økt.

«Middelhavsdietten bedre en medisin»

Dr. Paul Clayton

Dr. Paul Clayton er også med i Zinzinos Vitenskapelige Råd

post@godhelseonline.no